Sunniva skrev masteroppgave om brukerstyrt personlig assistanse
Publiseringsdato: 07-10-2022Det har vært lite forskning på BPA-ordningen i Norge. Derfor valgte kvalitetsrådgiver Sunniva Eriksen Hustoft å skrive masteroppgave om arbeidsledelse i BPA-ordningen. Hun erfarte at velfungerende BPA-ordninger kan se veldig forskjellige ut, og at vi som BPA-leverandør kan bli enda mer bevisste på å lytte til kundenes unike behov og ønsker for sin ordning.
Hvordan var det å jobbe med masteren ved siden av jobb?
For meg har det mest av alt vært givende å jobbe med master ved siden av jobb. Men så har det også vært min primære «hobby» de siste tre årene. Ved hjelp av gode ledere har jeg fått fri til å gjennomføre fag selv om de har gått i arbeidstiden. Jeg tror de har sett at fagene jeg har tatt og masteroppgaven jeg har skrevet har vært til nytte for Humana, blant annet ved at jeg har brukt caser fra jobben min som BPA-rådgiver i oppgaver som både BPA-direktør og andre i ledelsen har lest etterpå. Selv om det innimellom har vært slitsomt å skrive master ved siden av jobb, har jeg fått mye igjen for innsatsen og god tilrettelegging. Da er det også mer motiverende.
Hvorfor valgte du dette temaet?
Masterprogrammet jeg gikk på er erfaringsbasert. Derfor oppfordres vi til å ta utgangspunkt i situasjoner på egen arbeidsplass. Jeg fant fort ut at det så å si ikke er forsket noe på ledelse i BPA, og lite på BPA generelt. Likevel bruker vi enorme summer på BPA i kommunene hvert år, og har en stor rettighetsbevegelse kalt Independent Living som jobber for at flere folk med funksjonshemming skal få BPA. Etter god veiledning fra faglærer fikk jeg utformet rammen for en studie hvor jeg så på hvordan unge arbeidsledere leder sin egen BPA-ordning. Grunnen til at jeg valgte å skrive om BPA, er at jeg ønsker mer forskning på feltet. BPA er et kjempebra verktøy for mange funksjonshemma, men jeg mener at vi må vite mer om hvordan tjenesten fungerer for at vi som jobber med BPA kan veilede våre kunder slik at de får en best mulig BPA-ordning for akkurat dem.
Hva overrasket deg underveis?
Oppgaven min var eksplorerende, altså at den kun skulle skildre hvordan den enkelte arbeidsleder opplever hvordan det er å lede sin ordning. Kvalitet eller beste praksis var ikke fokuset for oppgaven min. Likevel hadde jeg nok en større forutinntatthet om hva som er den «beste» måten å lede en BPA-ordning på. Gjennom studien så jeg at arbeidslederne kunne være like fornøyde med sin BPA-ordning, selv om de ledet og organiserte ordningen helt forskjellig. Der møtte jeg nok meg selv litt i døra!
Hva er det viktigste du tar med deg videre i ditt arbeide i Humana?
Som BPA-rådgiver er jeg opptatt av å gi råd. Men noe av det jeg selv lærte av studien min, er at en god BPA-ordning kan se ut som mye forskjellig – basert på behovet til den enkelte. Derfor tar jeg med meg videre at vi som BPA-leverandør kanskje bør ha større fokus på å lytte til hva kunden selv beskriver som sine behov, og fjerne oss fra ideen om at det finnes en best mulig måte å ha BPA på. Ja, vi har mange gode eksempel på «beste praksis» i BPA, men jeg tror ikke at samme formel funker for alle. Det bør vi være mer bevisste på.
Hva burde «noen» forske videre på basert på dine funn?
Nå har jeg laget grunnlaget som beskriver hvordan det oppleves å lede ens egen BPA-ordning. Videre håper jeg noen utforsker dette videre, med fokus på livskvalitet. Så er spørsmålet: Hva skal til for å lage en best mulig BPA-ordning for den enkelte? Det håper jeg noen forsker videre på, slik at vi kan få mer forskningsbasert kunnskap om å skape gode BPA-ordninger. Jeg tror svaret ligger i mangfoldet, men jeg har også tro på at det finnes noen fellestrekk. Hva de fellestrekkene for en god BPA-ordning er, det håper jeg noen andre plukker opp tråden på i framtida.