Hem

Kontaktinformasjon

Kontakt oss

Mer kontaktinformasjon

Humanainnsikt-banner

Les saken, se videoen eller hør podkasten for å høre Adrian fortelle om ettervernstilbudet han har fått gjennom Humana, og hvordan livet hans har forandret seg til det bedre.

Mange ungdommer som har vært under barnevernets omsorg velger å si nei takk til hjelp når de endelig er myndige.

– Det er bare deg selv som kan løfte deg, men du trenger hjelp til å få det til. Selv om man kanskje er lei av å ha mennesker rundt seg og å lese alle papirene, så er det alltid viktig å si ja til all hjelpen man kan få.

Det sier Adrian som da han selv fylte 18 år følte seg voksen. Likevel opplevde han ganske raskt at det var enkelte ting han ikke var helt moden for.

Må tilpasses den enkelte ungdom 

De færreste barn i Norge i dag står helt på egne ben selv om de fyller 18 år. De aller fleste bor fremdeles hjemme med foreldrene minst et par år etter at de når myndighetsalder. Da får de hjelp til alt fra å opprette bankkonto, finne fastlege, bestemme seg for hvilken utdanning de skal ta, eller å komme seg etter en kjærlighetssorg. For en som har vært under barnevernets omsorg er det ikke en selvfølge at man har slik hjelp tilgjengelig. Ettervern er et tilbud barnevernet gir til 18 til 21-årig ungdom som under oppveksten har vært under barnevernets omsorg. For å få flere til å benytte seg av denne hjelpen er det viktig å legge opp et ettervernstilbud som gjør at den enkelte opplever å få det han eller hun trenger. 


God relasjon er viktig 

– Det første møtet er ofte viktig, forteller Nina Nyberg som tidligere var leder for familiehjem og hjelpetiltak i Region Vest i Humana omsorg og assistanse. Hun snakker om det første møtet mellom ungdommen som skal inn i et ettervernstiltak og miljøterapeuten som skal jobbe med han eller henne.  

– Ungdommen skal føle seg sett og at terapeuten er interessert og nysgjerrig på hvem ungdommen er. Da er det viktig å finne en interessematch mellom ungdommen og terapeuten. Det gjør at det er mulig å bygge en god relasjon, forteller hun.  

Det neste som er viktig er å bygge videre på dette møtet og skape og trygge denne relasjonen til ungdommen.   

– Dette er barn som har opplevd relasjonsbrudd og har få gode voksenrelasjoner fra før. Da er det å bygge opp en tillit mellom deg og ungdommen viktig. De må forstå at du er der uansett hva som skjer. Der snakker vi ofte om tre t-er: ting tar tid, og tålmodighet er viktig, sier Nyberg.  

Noe annet de legger vekt på, både i et ettervernstiltak og i andre barnevernstiltak, er å hjelpe ungdommene til å finne motivasjon. Det gjør de ved å bidra til at ungdommen finner en interesse de kan bruke tid på og lære å mestre. For Adrian var det å spille og å lage musikk. For andre kan det være kunst, fotball, gaming eller andre aktiviteter de liker å bruke tid på og som de kan bli flinke i.  

Mestring er med å bygge selvfølelse. Det er viktig at vi som organiserer ettervernet er med å bygge opp under den enkeltes mestringsfølelse, sier hun, og understreker at det er viktig at det er ungdommen selv som skal bestemme.  

– Vi pleier å si at det er dem som sitter i førersetet. Vi skal være passasjeren som noen ganger må guide dem på vei. De må gjøre feilene, evaluere feilene de gjør og jobbe med å rette det opp igjen, sier Nina Nyberg, og forteller at de ofte snakker om å bidra til å bygge opp et stillas rundt ungdommene. Et stillas bestående av skole, fastlege, barnevern og annen hjelp de trenger for å stå stødige i sitt eget liv. 

Fått et tryggere liv 

Etter tre år med ettervern har Adrian klart å fullføre skolen, fått sertifikat, samboer og føler seg enda tryggere på at han skal klare seg godt framover. Han takker ettervernstiltaket for at han er der han er i dag og er glad for at han ikke valgte det bort.  

– For bare få år siden hadde jeg aldri trodd at jeg skulle være her jeg er i dag, forteller Adrian.

Ønsker du å høre podkastepisoden, kan du gjøre det i spilleren øverst i saken, eller ved å søke opp "Humana innsikt" der du hører podkast.

Hør Adrians historie i filmen under.