Omsorgstjenester for personer med utviklingshemming

Den medisinske diagnosen psykisk utviklingshemming i henhold til ICD-10 viser i seg selv ikke til en sykdom eller medisinsk tilstand, men kan være forårsaket av sykdom, skade eller medisinsk tilstand som i de fleste tilfeller lar seg identifisere. Diagnosen settes på bakgrunn av tre kriterier; nedsatt kognitive ferdigheter, nedsatt sosial kompetanse og evne til å klare seg i dagliglivet, samt at disse funksjonsvanskene må ha oppstått i løpet av utviklingsperioden 0-18 år. Med utgangspunkt i hvor store utfordringene er deles utviklingshemming inn i ulike grader; lett. moderat, dyp og alvorlig basert på IQ-testing.

En person som har lett utviklingshemming (IQ 50-69) vil mestre mange av dagligliglivets ferdigheter, og mange vil kunne delta i alminnelige samtaler. De språklige ferdighetene hva forståelse og evne til å uttrykke seg, kan imidlertid variere, og mange opplever utfordringer i forbindelse med teoretisk skolearbeid. Mange voksne vil kunne være ute i arbeidslivet, enten i en vanlig jobb eller med tilrettelegging.

En moderat utviklingshemming (IQ 35-49)  innebærer nedsatt evne til mestring av dagliglivets ferdigheter, nedsatte kommunikasjonsferdigheter og motorikk. Vanlige tilleggstilstander er autisme, epilepsi og ulike fysiske funksjonsnedsettelser. Tilrettelagt undervisning er viktig for læring og mestring, da personer med denne diagnosen har en begrenset evne til å utvikle seg i vanlige skolefag, og har behov for bistand og støtte i varierende grad for å kunne leve og arbeide i samfunnet.

Alvorlig utviklingshemming (IQ 20-34) innebærer i stor grad samme utfordringer som moderat, men ferdighetsnivået er lavere. I tillegg vil de fleste som har denne diagnosen også ha en betydelig nedsatt motorikk og tilleggstilstander grunnet mangelfull utvikling eller skader i sentralnervesystemet. Personer som har alvorlig utviklingshemming vil vanligvis ha et kontinuerlig omsorgsbehov.

En person som har dyp utviklingshemming (IQ under 20) vil ha en svært begrenset evne til egenomsorg, bevegelighet og kommunikasjon, og vil derfor trenge kontinuerlig bistand og støtte i hverdagen. Noen kan mestre enkle former for ikke-verbal kommunikasjon. Dette er en diagnose som ofte innebærer tilleggstilstander som autisme, epilepsi samt nedsatt syn og hørsel.

Våre arbeidsmetoder springer ut fra menneskerettighetene, herunder Konvensjon om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og selvbestemmelse. Vi har en eklektisk tilnærming basert på ulike metoder hvor vi ut fra kunnskapsbasert praksis finner den tilnærmingen vi faglig vurderer som best egnet for å imøtekomme den enkeltes individuelle behov. Det vil si at våre tjenester gis med utgangspunkt i den enkeltes ønsker og behov, forutsetninger og funksjonsnivå. Det legges stor vekt på at den enkelte tar del i utformingen av sitt omsorgstilbud så langt det lar seg gjøre, og for de som ikke har verbalt språk benyttes beslutningsstøtte for å ivareta deres selvbestemmelse. Vi er opptatte av at den enkelte opplever en verdig og meningsfull hverdag, noe vi søker å sikre gjennom valgmuligheter og fleksibilitet, samtidig som vi bidrar til å skape trygghet, struktur og innhold i hverdagen. Humana omsorg og assistanse benytter anerkjent og velprøvd metodikk med fokus på selvhjelpsferdigheter, trivsel og brukermedvirkning. Til grunn for alle metodene vi benytter ligger tilnærminger basert på relasjonsetablering og relasjonsbygging, aktiv omsorg, miljøterapi samt mestringsfremmende og atferdsfremmende tiltak.   

Vi tilbyr både avlastningstjenester og omsorgsboliger. Ta kontakt for drøfting av muligheter i din region.