Mer samarbeid må til
Er det riktig å plassere ungdom med rusproblemer i barnevernsinstitusjon? Hvordan bør samarbeidet mellom barnevernet og helsevesenet fungere?
Les saken, hør podkastepisoden eller se videoen med Sandra Bruflot, stortingsrepresentant (H) og Eivind Kjønsvik, institusjonsleder i barnevernsdivisjonen i Humana omsorg og assistanse sammen med avdelingsleder Nina Skjersåker.
Ungdom med rusproblemer blir sendt som “pingpongballer” mellom ulike institusjoner uten å få den hjelpen de trenger. Tilbudet er for fragmentert og det er uklart hvem som egentlig har ansvaret. Gjennomføring av rusreformen og bedre samhandling mellom ulike etater må til, mener helsepolitiker Sandra Bruflot (H).
Etter at det ble kjent at barn har dødd av rus under offentlig omsorg tok Barneombudet til orde for at helsevesenet må ta et større ansvar for barn under barnevernets omsorg. I dag er tilbudet for fragmentert til at barn og unge får den behandlingen de trenger, mener også Sandra Bruflot som er helsepolitisk talsperson i Høyre på Stortinget.
– Det vi sliter med her er samhandlingen mellom de ulike etatene, barnevern, helsetjeneste og justissektoren. Denne gruppen unge har sammensatte utfordringer. Det er uklart hvem som skal ha ansvaret for dem, og mitt inntrykk er at mange også fraskriver seg ansvar, sier Bruflot.
Samtidig mener hun at kriminalisering av bruken av narkotika for rusavhengige hindrer de unge i å søke den hjelpen de har behov for. Bruflot mener den tidligere foreslåtte rusreformen hvor blant annet bruk av narkotika skulle avkriminaliseres for dem som er avhengig, er riktig vei å gå. Hun sier at dette er en utfordrende gruppe å hjelpe. Dette er ungdom som har vokst opp med utfordringer i hjemmet og kanskje har vært under barnevernets omsorg eller bistand, og som i ungdomstiden utvikler store utfordringer både med kriminalitet og rus.
– Hvis de unge blir plassert i kriminalomsorgen vet vi at risikoen for gjentakelse og start på en kriminell løpebane er stor. I skolen blir de ofte ikke fanget opp tidlig nok, og i barnevernet har de kanskje ikke tilstrekkelig kompetanse på rus, sier hun.
Mangelfull ruskompetanse
Eivind Kjønsvik som er leder ved en av Humana omsorg og assistanse sine institusjoner, er enig i at tilbudet er for fragmentert. Han sier at det ofte er uklart hva som er barnevernet og hva som er helsevesenets ansvar.
– Konsekvensen er at unge som har rusproblemer ikke får den hjelpen de trenger. Vi vet at det i dag er et stort behov for behandlingshjem for unge som ruser seg. Det så vi da vi startet en slik institusjon i Midt-Norge. Den ble fylt opp med en gang med unge fra ulike kommuner, forteller han.
I dag er det slik at det er opp til hver enkelt barnevernsinstitusjon å søke hjelp fra helsevesenet når unge trenger hjelp med rusproblemer. Kjønsvik mener dette ikke alltid skjer i stor nok grad. Årsaken kan blant annet være at de som jobber på en vanlig barnevernsinstitusjon ikke kan nok om rusproblemer.
– Det er ingen hemmelighet at ungdommer på 15 - 16 år ikke har motivasjon til å slutte å ruse seg. En behandlingsinstitusjon med ungdom med rusproblemer som fokus er nødvendig for mange barnevernsbarn. På en slik institusjon vil de få en helhetlig behandling for å motiveres til å slutte med rus, mener han.
En rusinstitusjon for ungdom er et vanlig hjem hvor de skal bo og hvor de får hjelp til alt de trenger i livet ditt. Hovedmålet er å finne motivasjon til å leve et annet liv enn det de gjør når de ruser seg.
– Du kan snakke og snakke og forsøke å argumentere for å slutte med rus. Hvis de ikke har en egen motivasjon vil de ikke endre adferd. På en rusinstitusjon vil de unge få tilgang på hjelp med spesifikk kompetanse på rus, sier han.
Etterlyser mer samarbeid
Nina Skjersåker er avdelingsleder ved en av Humana omsorg og assistanse sine rusinstitusjoner for ungdom. Også hun etterlyser mer samarbeid mellom ulike hjelpeorganer.
– Jeg tror også vi må heve kompetansen om rus i alle ledd, fra skole, til barnevernstjeneste og for alle som har noe med ungdom å gjøre, sier hun og forteller at det er vanskelig å jobbe med ungdom og rusproblematikk. Også hun forteller om ungdom som ikke har noen motivasjon for å slutte. De har ikke enda opplevd alle de negative sidene ved å ruse seg. Hun forteller at de bruker lang tid på relasjonsarbeid for å klare å motivere dem til å leve et annet liv enn det de gjør når de ruser seg. Det mener hun er nødvendig for at de i det hele tatt skal være villig til å ta imot hjelp.
– Disse ungdommene bruker lang tid på å bygge relasjoner til de voksne rundt seg. Når relasjonen er der, kan vi starte med å bygge motivasjon. Men det tar lang tid, forteller hun.
Nina Skjersåker mener et tettere samarbeid mellom de ulike etatene vil være nødvendig for å hjelpe disse ungdommene. Hun forteller at mange av dem blant annet takker nei til hjelp fra BUP. De opplever ikke at de trenger det.
– Tettere samarbeid og en mer oppsøkende BUP som er ute og snakker med de unge også på institusjonene vil være viktig, sier Nina Skjersåker.
Mangler folk med kompetanse
Økt kompetanse på rus er viktig. Samtidig mener Eivind Kjønsvik det er en utfordring med de nye kompetansekravene som er kommet. En ting er at det er mangel på folk som har utdannelse som barnevernspedagog, vernepleier eller sosionom, spesielt blant menn. En annen ting er utfordringen med å ikke lenger kunne bruke “erfaringskonsulenter”.
– Dette er en gruppe som har masse å bidra med. Blant annet de som har klart å komme seg ut av rusproblemer. De sitter på masse livserfaring som er nyttig for disse ungdommene og de har virkelig en motivasjon for å være et godt forbilde for de unge. Med de nye kompetansekravene som er kommet vil ikke disse ha den riktige kompetansen til å jobbe for denne gruppen ungdom, forteller han.
Utfordring med nok folk er også noe Sandra Bruflot er opptatt av.
– Du kan lage så mange politiske mål du vil. Hvis du ikke får nok folk til å gjøre jobben, får du ikke noen ting gjort, sier Bruflot.
Se videoopptak fra Arendalsuka her
Under Arendalsuka 2022 diskuterte vi om det er riktig å plassere ungdom med rusproblemer i barnevernsinstitusjon, og hvordan samarbeidet mellom barnevernet og helsevesenet burde fungere. I samtalen hadde med oss Sandra Bruflot, stortingsrepresentant (H) og Eivind Kjønsvik, institusjonsleder i barnevernsdivisjonen i Humana omsorg og assistanse sammen med avdelingsleder Nina Skjersåker.