Ikke overrasket over BPA-misnøye

Vi er ikke overrasket over at folk ikke er tilfreds med BPA-ordningen, sier direktør for BPA i Humana omsorg og assistanse, Jon Torp. Han mener kommunene ikke lenger bør ha ansvar for ordningen.  

– At misnøyen med ordningen er stor, har vi visst lenge. Det som er nytt nå er at vi kan se mer i detalj hva de som bruker BPA-verktøyet er misfornøyde med, sier Jon Torp. Han er direktør for brukerstyrt personlig assistanse (BPA), hos Humana omsorg og assistanse.  

En undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Humana omsorg og assistanse i samarbeid med Norges Handikapforbund, viser blant annet at funksjonshemmede får for lite assistanse til både fritidsaktiviteter, til å besøke familie og venner, å reise på ferie eller til å delta i samfunnslivet for øvrig.  

Skulle være et likestillingsverktøy 

Hensikten med ordningen som ble innført formelt i år 2000, var å flytte ansvaret for funksjonshemmedes assistanse over fra det offentlige og til funksjonshemmede selv. På den måten ble det mulig for den enkelte å bestemme hvem man skulle få assistanse av, hva de skulle gjøre og når og hvordan de skulle gjøre det.  

– Det var et likestillingsverktøy som skulle gi funksjonshemmede makt over sitt eget liv. Hensikten med BPA var at funksjonshemmede skulle likestilles slik at de kunne leve et så normalt liv som mulig, forteller Jon Torp.  

BPA ble innført enkelte steder allerede i 1991. Før dette var funksjonshemmede i stor grad “bundet til sitt eget hjem”, som Torp beskriver det. De som var avhengige av offentlige tjenester måtte planlegge livet sitt avhengig av når de kommunale tjenestene var tilgjengelig. Det var lite fleksibilitet til å bestemme selv når man for eksempel ville gå på kino, på kafe, eller å treffe venner. Hensikten med BPA-ordningen var at assistansen skulle følge deg, og ikke at du skulle følge assistansen.  

BPA har spilt fallitt 

Undersøkelsen viser at halvparten mener de mangler den assistansen de faktisk har bruk for og over 70% mener de har for få timer til å kunne delta på fritidsaktiviteter, besøke familie og venner, reise på ferie eller å delta i samfunnslivet på andre måter.  

– Tallene viser at BPA-ordningen i sin nåværende form har spilt fallitt. Som samfunn tåler vi alt for godt at funksjonshemmede ikke får leve på samme måte som andre. 30 år etter at ordningen ble innført, viser undersøkelsen at den fremdeles fungerer svært dårlig for alt for mange, sier han.  

Svært ulikt mellom kommunene 

Jon Torp har jobbet med denne ordningen siden den ble etablert og mener at hovedgrunnen til at den fungerer så dårlig er at ansvaret for ordningen ligger hos den enkelte kommune. I dag er det opp til hver enkelt kommune å vurdere hvor mye og hva slags assistanse funksjonshemmede skal få.  

– I praksis betyr dette at det blir svært tilfeldig hvor mye og hva slags assistanse du får. Ofte er det opp til hver enkelt saksbehandler i kommunen å bestemme dette, uten at de forholder seg til nasjonale standarder eller rettigheter, sier han.  

Flere har tatt kontakt med Humana og fortalt blant annet om hvordan de har blitt fratatt BPA-rettigheter etter å ha flyttet fra en kommune til en annen. Andre forteller at de har blitt frarådet å bruke BPA-ordningen og blitt anbefalt å motta vanlig kommunal hjemmehjelp, ha støttekontakt eller hjemmesykepleie istedenfor. Mange kommuner opplyser ikke om at ordningen finnes, og mange opplyser ikke om BPA-ordningen på nettsidene sine. Jon Torp tror mye av dette skyldes lav kompetanse om ordningen rundt omkring i kommunene. 

BPA bør organiseres på statlig nivå 

30 år etter at ordningen ble etablert er det nå håp om at ordningen kan bli bedre. I 2021 kom en offentlig utredning (NOU) som hadde til hensikt å se på muligheter til forbedringer av ordningen. Målet var at ordningen i større grad skulle bli det likestillingsverktøyet det var ment å være. Siden er utredningen lagt ut på høring for at involverte parter skal kunne uttale seg. Det neste som skal skje, er at ordningen skal behandles i Stortinget. Hva som blir konklusjonen er uklart, da utvalget ikke lyktes i å komme til enighet. De 13 medlemmene delte seg i tre ulike konstellasjoner. Jon Torp mener likevel utvalgsarbeidet ga positive utslag.   

– Jeg vil trekke fram to spennende forslag som er kommet fram i utredningsarbeidet. Det ene er at ordningen skal flyttes fra kommune til stat for å gjøre ordningen mer lik over hele landet. Det andre er å opprette et nasjonalt kompetansesenter for BPA, sier han.  

Ingen av forslagene fikk flertall, men Jon Torp håper at høringsrunden kan få betydning for utfallet av stortingsbehandlingen. Et stort antall av høringsinstansene er enig i forslaget om å flytte ansvaret for BPA over fra kommunene til staten, til tross for at dette ikke lå i utvalgets egentlige mandat. Jon Torp mener dette er den beste løsningen for å sikre funksjonshemmede over hele landet en god tjeneste.  

Jeg er overbevist om at vi ikke får orden på BPA før dette er flyttet fra kommune til stat, sier han.