Velferdsforsker ansatt som fagsjef i helse og omsorg

Stina Rebecca Hirsti begynte i Humana omsorg og assistanse i januar. Hun var på ingen måte ny for selskapet. Hirsti har på grunn av sin ekspertise på makt og tvang i miljøterapi vært leid inn en rekke ganger til fagdager og webinarer i regi av Humana innsikt. Hirsti begynte å undervise på UiT allerede i 2006 og har jobbet lenge både med ledelse i kommunen og som førsteamanuensis og forsker på universitetet. Nå er hun glad for å komme nærmere praksisfeltet igjen. 

- Det er tiltalende og spennende å komme tettere på brukerne igjen etter lang tid i akademia. Som forsker ønsker jeg jo selvfølgelig at teorien vi jobber med skal brukes i praksis. Jeg har virkelig savnet å være tettere på det som skjer ute i feltet. 

Elisabeth Mortensen, direktør for helse og omsorg i Humana, er fornøyd med ansettelsen. 

- Jeg er veldig glad for å ha Stina med på laget. Hun er en faglig sterk person som alltid har bruker i fokus, og hun er allerede i gang med å sette sitt preg på vårt tilbud. Stina er i tillegg en positiv person som sprer god energi rundt seg, noe som kommer både brukere og ansatte i Humana til gode.

Forsket på smittevern og utviklingshemming 

Hirsti har vært en del av en forskergruppe ved Arktisk senter for velferds- og funksjonshemmingsforskning ved Institutt for vernepleie, UiT i Harstad. Der har de gjort en undersøkelse hvor de har sett på utfordringer knyttet til ivaretakelse av selvstendig hverdagsliv, samtidig som en ivaretar smittevern i tjenesteutøvelsen til personer med utviklingshemming. Resultatene fra undersøkelsen blir forhåpentligvis publisert i løpet av våren. 

-Jeg er veldig opptatt av kvalitet og faglig forsvarlighet. Det er kjempespennende å få mulighet til å påvirke kvaliteten på tjenestene vi yter i Humana omsorg og assistanse. 

Tidligere har Hirsti forsket på den profesjonelle tjenesteutøvers kulturforståelse og håndtering av andres identitetsarbeid i en samisk-norsk kontekst. Et sentralt spørsmål i denne forskningen er hvordan tjenesteyterne sine forståelser av samisk kultur og identitet, og deres fortolkning av fenomenet utviklingshemming, kommer til uttrykk i daglige forvaltningspraksiser i en flerkulturell kontekst.   

På hjemmekontor fra første dag 

Den samfunnsengasjerte forskeren flyttet inn på kontoret sitt i romjulen, men hun har som de fleste andre begynt 2021 med å arbeide hjemmefra. Hun innrømmer at hun mye heller skulle vært på kontoret, og ser frem til å treffe sine nye kolleger oftere. 

-Det er klart det finnes fordeler med hjemmekontor, men det er best når man kan velge selv. Vi mister jo de uformelle faglige samtalene. De er verdifulle.