Branner i barnevernet er et rop om hjelp

Bare i 2022 ble det registrert nesten 70 branner i norske barnevernsinstitusjoner, langt over en dobling i forhold til to år før. Det viser tall fra Barne- og familiedirektoratet, publisert på nrk.no tidligere i år. I Humana omsorg og assistanse går brannene under navnet “Snapchatbranner”.   

Der har de sett flere eksempler på at ungdommene livestreamer brannene i grupper på sosiale medier etter at de har tent på. 

Uten at de voksne som er på institusjonen ser det, tenner de på, i rom hvor de kan stikke seg bort, som på badet, soverommene sine eller i boder. Noen ganger har de på forhånd teipet over brannvarslere eller koblet dem fra, slik at brannen ikke varsles. Andre samarbeider med de andre ungdommene for å avlede de ansatte. Mens brannen pågår filmer de og legger det ut slik at andre ungdommer kan se hva de gjør. Filmene “premieres” med “likes” og anerkjennelse fra likesinnede.   

- Dette er et stort problem og rutiner for brannsikkerhet er blitt en stor del av vår hverdag. Slik var det ikke for noen år siden, forteller Julie Larsen.   

Hun forteller at brennbare ting er byttet ut med flammehemmende materialer. Fyrstikker, lightere eller tennvæske til grilling er nærmest helt fraværende i institusjonene. Julie Larsen er leder av en Humana omsorg og assistanse sine institusjoner og forteller at de har opplevd mange branntilløp. Faren for at en ny brann skal oppstå definerer i stor grad den daglige driften. Ved overleveringsmøter mellom nye vaktskift er risiko og rutiner for eventuell brannstifting et tema. Julie Larsen sitt viktigste fokus er å ta vare på både ungdommene og de ansatte.   

- Våre ansatte jobber i medleverturnus, noe som betyr at de sover på institusjonen. Det å hele tiden være redd for at arbeidsplassen din kan bli tent på er alvorlig, forteller hun, men understreker at det er ungdommene selv det er verst for.    

Sårbare barn  

For bak alle grenseoverskridende handlinger ungdommene gjør, ligger det en mørk historie. Ildspåsettelsene er et rop om hjelp.   

- Jeg tror ikke vi som ikke har opplevd det klarer å forestille oss hvordan det må være for et barn å bli flyttet vekk fra hjemmet sitt, fra vennene sine og alt som er kjent. Det er det som er viktig å fokusere på, når de gjør ting som å tenne på og brenne opp stedet de bor på, sier hun, og forteller at hun ikke vet hva ungdommene tror de skal oppnå ved å tenne på. Om det er å få oppmerksomhet, eller om de tror at de får komme hjem igjen til foreldrene hvis institusjonen brenner ned til grunnen.  Kanskje har mange også behov for den anerkjennelsen det er å få oppmerksomhet fra “venner” de har i nettverk i sosiale medier. Nettverk de ikke har så mye av i det virkelige livet, sier Julie Larsen.   

Anerkjennelse fra virtuelle venner viktig  

Denne type fellesskap som dannes mellom likesinnede i sosiale medier er noe Politiets nettpatrulje kjenner godt til. Anne Katrin Storsveen Oppegaard i Politiets nettpatrulje i Oslo, Asker og Bærum sier at dette ofte er trender som kommer og går. I deres distrikt har de ikke hatt tilfeller av denne typer branner, men kjenner til lukkede grupper på nettet hvor de unge følger hverandre og deler bilder av rusbruk, sex, vold, selvskading, selvmordsbilder og annet. Flere av ungdommene har tusenvis av følgere som heiagjeng.  

- At ungdom ruser seg eller driver med selvskading er ikke noe nytt, men det at de kringkaster det via sosiale medier er et rop om hjelp, i en digital verden hvor de voksne ikke er så mye tilstede og fanger det opp, sier Anne Katrin Storsveen Oppegaard.   

Hun forteller at selv om det kan være helt vanlige ungdommer, i stor grad handler om sårbare barn og unge, som også blir sårbare i sosiale medier. Hun sier at de unge finner en tilhørighet til hverandre i disse gruppene og blir en heiagjeng og “hjelpearbeidere” for hverandre.  

Grupper på nettet kan være et sted der de søker forståelse og støtte. Mange av dem mangler tilhørighet til trygge voksne og de har opplevd vonde ting og har ikke fått den hjelpen de trenger av noen som er i stand til hjelpe dem å håndtere det de har opplevd, sier hun.  

Også hun mener brannstifting er et rop om hjelp, i likhet med det å oppfordre til slåssing og å slutte å spise.  

- Ingen ungdommer ønsker å utsette andre for vold eller branner eller andre ting. De søker oppmerksomhet og det er et rop om hjelp, og det må vi voksne ta på alvor. Her er det noen som ikke har fått den profesjonelle hjelpen de trenger, sier hun.  

Hun mener at oppmerksomheten de får i sosiale medier er problematisk og ofte kan forsterke utfordringene de allerede har.    

- Sjansen for at de gjør noe de ellers ikke ville gjort, kan øke. Ofte er det slik at jo verre for eksempel en voldssituasjon er, jo mer oppmerksomhet får den, sier hun og viser til de sosiale medienes belønning av oppmerksomhet. Gjennom algoritmene blir det folk ser mest på også mest spredt, noe som bidrar til en usunn dominoeffekt.   

Ikke spre “hashtags” 

 
Politiet har et helt konkret tips til barnevernsinstitusjonene. Det er å sørge for å hindre nye ungdommer i å få tilgang til navn på grupper, nettadresser og “hashtags” som gjør at de kan videreføre aktiviteten.  

- Når noen flytter ut, vær oppmerksom og se etter inskripsjoner i vegger og andre steder slik at slike adresser ikke blir gitt videre, sier Anne Katrin Storsveen Oppegård i Politiets nettpatrulje.  

Julie Larsen tar til seg tipset, men understreker:   

- Det er den systematiske jobbingen vi gjør hver dag som er viktig. Vi som er disse ungdommenes nærmeste voksenpersoner jobber for å skape en god og normal hverdag som gjør at de kommer seg ut i skole og jobb, har positive fritidsaktiviteter, får seg venner som er sunne for dem, former et nytt miljø som gir dem et godt liv, sier hun.  Et nytt og bedre liv, som gjør at behovet for å søke etter likesinnede på nettet, og gjøre kriminelle handlinger blir mindre.