Politikere vil ha egen ROBEK-liste for barnevern

Forslaget kom fram under en debatt om fremtidens barnevern på årets Arendalsuke. Hør debatten i podkastepisoden, der også divisjonsdirektør for barnevern i Humana, Rune Midtgård er med, eller se videoopptaket.

I januar 2022 trådte en ny barnevernsreform i kraft. Intensjonen med reformen, også kalt oppvekstreformen er at kommunene skal få et større faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Statlige myndigheter har med reformen forsøkt å legge til rette for incentivordninger som skal sikre at kommunene satser på forebygging og mer samarbeid på tvers av ulike tjenester. Reformen gjelder først og fremst for organiseringen av barnevernet, men for å få til målene som er satt, er kommunene tvunget til å se helhetlig på hele oppvekstsektoren. De må styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging. 

– En ROBEK-liste for barnevern handler ikke om å overkjøre kommunene, men staten har en plikt til å sørge for at alle barn i Norge har et godt liv. Det er en ansvarliggjøring av staten å også ha et overordnet ansvar for å sjekke at kommunene gjør det de skal, sier stortingsrepresentant for Venstre, Ingvild Thorsvik. Tage Pettersen, stortingsrepresentant for Høyre, er enig. 

– Vi bør vurdere å lage en liknende ordning som for ROBEK-ordningen for økonomi hvis ikke kommunene klarer å gi det tilbudet barna har krav på, sier han. 

Større krav til kommunene

Begge politikerne er positive til den nye reformen og har tro på at den vil gjøre tilbudet for barn og unge bedre. De mener begge at det arbeides godt for barn og unge i de fleste norske kommuner. Ingvild Thorsvik er positiv til at kommunene nå har fått et større ansvar for barnevernet og at mange er gode på å jobbe med tidlig forebygging og tidlig innsats. Også her er Tage Pettersen enig. 

– Det viktigste er å forebygge og å skape gode oppvekstvilkår for den enkelte unge. Vi ønsker jo alle å unngå at barn havner under barnevernets omsorg, og at de heller fanges opp før de får behov for denne type hjelp, sier Pettersen. 

Han er positiv til et nytt krav om en årlig kommunal tilstandsrapport for barnevernet som kom i forbindelse med barnevernsreformen. I arbeidet med en slik tilstandsrapport skal både kommunedirektøren og ledelsen i barnevernet i hver enkelt kommune være representert. 

– Mange kommunepolitikere har hatt for lite eierskap til barnevernet. Nå pålegges alle å ta mer ansvar for dette, sier han. 

Private aktører sikrer tilbudet

En ting de to opposisjonspolitikerne ikke er like positive til er den sittende regjeringens skepsis til private aktører. Ingvild Thorsvik tror mange kommuner vil få store problemer med å drive barnevernstjenesten sin uten private aktører. Hun mener det for mange kommuner ikke er et reelt alternativ å gjøre alt selv. Tage Pettersen understreker at det er viktig at det offentlige barnevernet er så godt som mulig.

– Vi er likevel avhengig av både private og ideelle tilbydere. Spesielt er dette viktig for de mest krevende brukerne, hvor kommunene ofte ikke har kapasitet eller kompetanse til å drive dette selv. For de mest krevende brukerne spesielt vil kommunene slite med å kun bruke offentlige tilbydere, sier Tage Pettersen.

De er ikke positive til den sittende regjeringens planer om å begrense private aktørers mulighet til å tjene penger. Det såkalte nullprofittutvalget skal se på hvordan private aktører kan utfases fra velferdstjenester som er finansiert av det offentlige, og på regler for begrensning av mulighet til å ta ut profitt fra slike tjenester. I praksis vil dette innebære at det ikke lenger skal være lov å tjene penger på blant annet å levere barnevernstjenester. 

Vil ramme distriktskommuner

Tage Pettersen mener dette vil bety slutten på private aktører. En av årsakene er at det ved levering av tjenester til det offentlige stilles krav om soliditet, altså at bedriften har en bærekraftig økonomi og gjerne går med overskudd. 

– Et krav om nullprofitt vil ødelegge dette. De må jo ha et overskudd for å drive økonomisk bærekraftig, sier han, og understreker at frafall av private aktører vil ramme distriktskommuner i stor grad. 

– Det er de som i størst grad benytter private og ideelle aktører fordi de ikke har befolkningsgrunnlag, kompetanse eller økonomi til å drive dette selv, sier han. 

– Hvis vi hadde fjernet denne muligheten i dag hadde vi stått i en krise. Vi vet ennå ikke hvordan Regjeringen vil ønske å fase ut dette, men blir private aktører fratatt mulighet til å tilby slike tjenester blir også variasjonen i tilbudet borte. Det vil gjøre det vanskeligere å gi et tilbud til den enkelte avhengig av hva slags behov vedkommende har, sier Ingvild Thorsvik. 

For få med relevant utdanning

Rune Midtgård, direktør for barnevern i Humana omsorg og assistanse er bekymret for nye kompetansekrav som blir vedtatt i forbindelse med innføringen av den nye reformen. Reglene sier at det kreves relevant bachelorgrad for å jobbe i en barnevernsinstitusjon og mastergrad for å være leder. 

– Det er viktig med tiltak som skal heve kompetansen i barnevernet. Men nå står vi i en situasjon hvor vi ikke får nok folk til å fylle turnusene. Spesielt er det en utfordring å få nok ekstravakter, forteller Rune Midtgård. 

Driver du en institusjon er det vanskelig å fylle turnuser med bare fast ansatte. For å dekke hull og sykefravær er de avhengig av vikarer. Når vikarer også må ha bachelorgrad blir det vanskelig. 

– Det finnes ikke nok folk med relevant utdannelse, sier han. 

Se videoopptaket fra Arendalsuka her