Åpner for sikkerhetshjem

På de 20 årene ordningen har eksistert, har den kostet staten over én milliard kroner. Og ordningen har aldri blitt evaluert. Dette har ført til debatt. Humana er en av leverandørene av slike tjenester til Kriminalomsorgen. Hvor fører denne debatten oss? Hvilke tjenester ønsker vi i fremtiden? 

Les saken, hør podkastepisoden eller se opptaket av debatten fra Arendalsuka med stortingsrepresentant Maria Aasen-Svensrud (Arbeiderpartiet), stortingsrepresentant Ingunn Foss (Høyre), stortingsrepresentant Hans Inge Myrvold (Senterpartiet),   assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Jan-Erik Sandlie, og virksomhetsleder i Humana omsorg og assistanse, Marita Fiksdal.

Både Høyre og Arbeiderpartiet er åpen for etablering av større sikkerhetshjem for mennesker på prøveløslatelse fra forvaring, slik rettspsykiater Randi Rosenqvist tidligere har foreslått. I dag har kommunene ansvaret for tiltak for prøveløslatte forvaringsdømte med psykisk utviklingshemming og andre alvorlige psykiske lidelser. KrF og Høyre etterlyste i Stortinget i vår en bred evaluering av ordningen.

– Når en så stor gruppe mennesker er prøveløslatt i så mye som opp til 20 år, er det noe som ikke fungerer som det skal, mener Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Maria Aasen-Svensrud og er enig med de to representantene Sveinung Stensland (KrF) og Ingunn Foss (H) som i mai i år fremmet et representantforslag (Dokument-8 forslag) om en bred evaluering av ordningen med statlig finansiert prøveløslatelse. Maria Aasen-Svendsrud mener evalueringen må komme raskt.

– Vi må se på hvordan vi kan organisere dette på en best mulig måte, sier Aasen-Svensrud.

Tilbakeføring til samfunnet tar for lang tid

Ifølge assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet Jan-Erik Sandlie er det i dag 17 mennesker som er omfattet av ordningen Statlig finansiert prøveløslatelse fra forvaring. Dette er mennesker med psykisk utviklingshemminger, psykiske lidelser eller rusproblemer som har begått drap, alvorlige voldtekter, brannstifting eller andre alvorlige forbrytelser som setter omgivelsene i fare, og som er blitt dømt til forvaring. Da ordningen ble etablert i 2002 var hensikten å skape et tilbud til mennesker som ved endt forvaringsdom hadde behov for særskilt oppfølging for å bli i stand til å tilbakeføres til samfunnet. En stor gruppe av disse omfattes av ordningen i flere år enn det som var hensikten med ordningen. Det betyr at det tar mange år fra endt forvaring og til de er egnet for tilbakeføring til et normalt liv i frihet. Dette mener Maria Aasen-Svensrud er et tegn på at ordningen ikke fungerer som den skal.

– Norge har verdens beste kriminalomsorg med kompetente betjenter som både har sikkerhet og rehabiliteringsperspektiv med seg på jobb hver dag, sier Aasen-Svensrud og stiller spørsmålstegn ved hvorvidt enkelte av menneskene som både har sittet i lange forvaringsdommer og i spesialtilpasset prøveløslatelse i mange år egentlig burde vært underlagt kriminalomsorgen også videre. Hun mener det bør etableres flere ulike tilbud for soning avhengig av hvilke utfordringer de domfelte har. Hun er åpen for å etablere en type sikkerhetsinstitusjon som tidligere er foreslått av rettspsykiater Randi Rosenqvist.

– Dette er en krevende type domfelte som vil koste penger uansett hvilken type ordning vi velger. Vi trenger en human og god tilbakeføringsmetode for alle domfelte, også for denne gruppen, sier Aasen-Svensrud og antyder at løsningen kan ligge i å tilbakeføre ansvaret fra kommunene til kriminalomsorgen og blant annet etablere sikkerhetsinstitusjoner.

Ordningen fungerer for mange

Jan-Erik Sandlie i Kriminalomsorgsdirektoratet understreker at det, til tross for at enkelte er underlagt ordningen i mange år, også er mange som på en god måte blir tilbakeført til samfunnet og at ordningen i det store og hele har fungert.
– Vi ser at ordningen gjør at personer kommer ut, også dem med lettere psykisk utviklingshemming. Det er heller ingen som etter å ha vært igjennom en periode med prøveløslatelse har blitt dømt for nye alvorlige forhold, sier han, men innrømmer at ordningen er kostnadskrevende.

Må ta rehabiliteringen på alvor

Fordi antall forvaringsdømte har økt kraftig de siste ti årene vil behovet for denne type spesialoppfølging ved prøveløslatelse også bli større. I følge Sandlie koster ordningen 100 millioner kroner hvert år. Stortingsrepresentant for Høyre, Ingunn Foss, som i Stortinget i mai ba om en evaluering av ordningen, mener det er nødvendig å se om ressursene brukes på riktig måte.

– Når vi kan få opp imot 100 personer i slike tiltak er det nødvendig å se om vi bruker pengene riktig. Samfunnsvern er viktig. Et sikkerhetshjem vil kunne gi mulighet for et tilbud mellom frihet og fengsel, sier Foss.

Marita Fiksdal er virksomhetsleder i Humana omsorg og assistanse som driver flere av tiltakene for prøveløslatelse av forvaringsdømte for norske kommuner. Hun er opptatt av å ikke glemme at hensikten med tiltaket er at disse menneskene skal tilbakeføres til samfunnet.

– Dette er mennesker som har begått svært alvorlige forbrytelser som vekker sterke følelser hos oss. Ja, vi har en sikkerhetsutfordring, men vi må også ta rehabiliteringen på alvor, sier hun.

Kilder:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2021-2022/dok8-202122-257s/

https://krus.brage.unit.no/krus-xmlui/bitstream/handle/11250/160437/johnsen_2012.pdf

Se videoopptaket fra Arendalsuka her