Hvordan kan morgendagens helse- og omsorgstjenester se ut?
Dagens mediebilde og politiske diskusjoner rundt Norges helse- og omsorgstjenester kan til tider oppleves dystopiske med fokus på knappere ressurser, økt behov og stadig økende forventninger fra innbyggerne. NHO, NHO Geneo og Abelia ønsket å se på hvordan vi kan løse utfordringene vi står overfor og har nå utarbeidet en scenariorapport om hvordan fremtiden kan se ut.
Rask teknologiutvikling og innovative fagmiljøer gir muligheter, men politisk uenighet, varierende omstillingsvilje og usikkerhet om utviklingen, preger diskusjonen og gjør enighet om konkrete tiltak krevende. Det eneste vi alle ser ut til å være enige om, er at det må skje endringer. Nå.
NHO, NHO Geneo og Abelia samlet i høst en arbeidsgruppe med aktører i helse- og omsorgssektoren for å se på hvordan de kunne bidra til å løse utfordringene. Gruppa har belyst muligheter og konsekvenser for fremtidens tjenester som følge av valgene vi tar i deg.
Fremtidens scenarioer som målbilde
Målet med arbeidet var å danne et felles grunnlag for ulike veivalg og bidra til bredere samarbeidsløsninger og økt forutsigbarhet på tvers av politiske skillelinjer. Resultatet ble en scenariorapport som beskriver fire ulike, mulige og realistiske framtider for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.
Scenarioene er basert på et aksekors med fire ytterpunkter, som belyser hva som kan skje dersom vi velger å prioritere fleksibilitet eller forutsigbarhet i styringen, og hva som kan skje dersom vi innretter teknologi- og datasamhandling til det beste for den enkelte innbygger eller for fellesskapet.
Ved å utforske framtidene oppsummerer denne rapporten
- mulige framtider som kan oppstå ved å vektlegge styring og utvikling på ulikt vis,
- spennende muligheter, men også problemer samfunnet ønsker å unngå,
- hvordan scenarioene gir ulike forutsetninger for innovasjon, lokalt handlingsrom og brukervalg - og ulike mulighetsrom for privat næringsliv.
Kritiske avveininger og valg må tas - nå!
Rapporten oppsummerer også flere drivkrefter i samfunnet vi må ta inn over oss. Både de trendene vi ser i samfunnet på endringer som allerede er i ferd med å skje, og de “kritiske usikkerhetene” fremover, som vil få stor påvirkning på samfunnet og fremtiden vår. Disse usikkerhetene kan utspille seg på mange måter, basert på valg vi tar og øvrig samfunnsutvikling.
Dette er de kritiske usikkerhetene rapporten konkluderer med, og som de ulike scenarioene har som utgangspunkt:
- Økt behov for krisehåndtering grunnet pandemi, helsekriser og krig
- Tilliten i samfunnet til at det offentlige leverer nødvendige helsetjenester
- Økt behov for prioritering i helsetjenesten
- Behov for samhandling mellom flere aktører
- Politisk debatt om endringer i struktur og lokalisering av helsetjenester
- Økt sentralisering og fraflytting
- Rask utvikling av kunstig intelligens i sektoren
- Rask utvikling av legemidler og behandlinger
- Økt produksjon, deling og bruk av helsedata
- Økt vilje til å betale for helsetjenester utenfor det offentlige
Kort oppsummert viser rapporten oss hvor mye spennende vi kan få til hvis vi jobber sammen og tar de gode valgene, men også hvilke risikoer som må håndteres for å unngå en mulig fremtidig kollaps av helse- og omsorgstjenestene.
Hvordan kan vi bruke rapporten?
Rapporten er altså ingen fasit for hvordan det blir i fremtiden, men en mulighetsstudie.
Tanken bak er at et felles målbilde vil gjøre det enklere for både offentlige og private aktører å samarbeide i omstillingen som er nødvendig. For oss som tjenesteleverandør i helse- og omsorgssektoren er dette en nyttig rapport. Den kan bidra til kontinuitet, utvikling i et langsiktig perspektiv og konstruktive samarbeid innen vår egen sektor, og ikke minst på mellom private og offentlige tjenester.
Helseministeren har stafettpinnen
Viseadministrerende direktør i NHO, Anniken Hauglie, overrakte scenariorapporten til helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre. Han mener at det er store omstillingsbehov, at vi må innrette debattene rundt hva vi gjør fremover, og at rapporten inneholder veldig interessante perspektiver.
Hvis rapporten skal ha betydning må politikerne, med helseministeren i spissen, sette seg inn i rapporten. Sammen må vi tørre å løfte blikket og vurdere hvor vi ønsker å være i 2040, og begynne å ta valgene som fører oss dit.
Takk til NHO, NHO Geneo og Abelia for et godt initiativ og en spennende rapport, som forhåpentligvis kan bidra til en mer samlende debatt, som igjen kan bidra til noen konkrete veivalg.
Fremtiden er her snart. Vi må handle nå!
Rapporten er utviklet av:
- Oppdragsgiver for rapporten: NHO, NHO Geneo og Abelia
- Arbeidet er fasilitert av design- og innovasjonsmiljøet Halogen.
Representanter fra disse 15 aktørene og organisasjonene deltok: Aleris, Civita, Fagforbundet, Helsedirektoratet, Kreftforeningen, KS, Legeforeningen, Mental Helse Norge, Norce, Norsk Sykepleierforbund, NTNU, OsloMet, Tekna, Teknologirådet og Universitetet i Sørøst-Norge.
Lanseringsseminaret
Ble arrangert på Grand Hotel torsdag 12. desember
Seminaret bestod av:
- Kort oppsummering av rapporten v/ Halogen
- Intervjuseanse mellom leder i sykepleierforbundet Lill Sverresdatter Larsen og Spesialrådgiver i samfunnspolitisk avdeling i Tekna, Birgitte Jordahl
Panelsamtale med:
- Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen,
- Saeid Hosseini, medgründer av Vilje Bionics,
- Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris,
- Bård Benum, chief executive officer i Vital Things,
- Kristoffer Ingebrigtsen, daglig leder i Dr.Dropin,
- Ishita Barua, lege med doktorgrad i kunstig intelligens i medisin
Kort intervju mellom Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, og Jan Christian Vestre ifbm overrekkelsen av rapporten til helse- og omsorgsministeren.