Child and woman in sofa

Hva er sosiale effektmål?

Hva er samfunnseffekten av det vi driver med? Kan vi etablere målbare standarder for hvordan tjenestene vi leverer virker, for brukerne og for storsamfunnet?

Sosiale effektmål er målbare resultater av en virksomhets eller et prosjekts innsats som påvirker samfunnet positivt. De brukes for å vurdere den sosiale verdien og virkningen av en aktivitet, ofte i sammenheng med bærekraft, samfunnsansvar (CSR) eller sosialt entreprenørskap.

I Norge mangler vi felles effektmål for helse-og omsorgssektoren. Humana omsorg og assistanse ønsker å gå foran og utvikle gode standarder så målingene er trygge og sammenlignbare. Det gjør det lettere å sikre kvalitet i tjenestene og et godt utbytte av de offentlige midlene.

Sosiale effektmål

Humana omsorg og assistanse ønsker å være ledende på å måle effekten av tjenestene vi utfører for samfunnet. Først og fremst fordi det gir bedre tjenester til dem som trenger det. Dernest fordi det er god samfunnsøkonomi i å levere tjenester som virker. Og når vi kan synliggjøre slike sammenhenger, får vi en konkurransefordel. De siste to årene har vi derfor samlet data som vi ønsker å bruke til å underbygge noen objektive kriterier for kvalitet.

Flere andre europeiske land bruker effektmåling som en måte å sikre god bruk av offentlige midler, og for å kunne vise til den beste kvaliteten både i anbudsprosesser og overfor den enkelte bruker/kunde.

I Storbritannia har man benyttet såkalte sosiale effekt-kontrakter i 10 år. Resultater fra rapporten Big Society Capital viser at de første 10 årene med denne ordningen har 139 millioner pund blitt investert i 72 sosiale effekt-kontrakter. Dette har generert 1,4 milliarder pund i skattemessige, sosiale og økonomiske verdier, hvorav 397 millioner pund er direkte besparelser, altså utgifter som spares for offentlig sektor.

Betal hvis det virker

I Sverige har Utfallsfonden, siden starten i 2023, jobbet med effektkontrakter innen offentlig velferd på regionalt nivå. Fondet investerer i langsiktige velferdstiltak - blant annet innen evidensbasert terapi for ungdom med atferdsutfordringer - som kommunen kun betaler for dersom de oppnår den effekten som er beskrevet i kontraktene. Et premiss er at betalingen skal være lavere enn besparelsene kommunen gjør gjennom tiltaket.

Sosiale effektkontrakter forener risikokapital, markedskrefter, fagmiljøer, offentlig velferd og lokalsamfunn og staker ut en vei framover for velferdsstaten. Suksessen hviler på en eneste grunnleggende forutsetning, nemlig at barnet som er omfattet av tiltaket har fått det bedre. Dersom man ikke oppnår dette målet, behøver ikke det offentlige å betale for tjenesten.