Metoder og opplæring
Velutprøvde metoder legger grunnlaget for oppfølgingen av fosterhjemmene våre. Her finner du en oversikt over noen av metodene vi benytter oss av.
Connect
Connect er et tilknytningsbasert program til støtte for foreldre, fosterhjem og behandlingspersonell med oppfølging av unge i alderen 8 til 18 år. Programmet bygger på ni grunnleggende prinsipper som fokuserer på å utvikle en forståelse, oppmerksomhet og samtidig gi nye muligheter i relasjonen til barnet. Dette hjelper foreldre og andre omsorgspersoner til å finne nye måter å forstå barnet og atferden, samt få nye måter å forstå seg selv og sin måte å reagere på. Prinsippene gir tilknytningsbaserte verktøy og muligheter til å endre foreldre- og omsorgsrollen.
Eksempler på områder vi jobber med:
- Å sette grenser uten å risikere skader i relasjon.
- Å beholde empati i vanskelige og konfliktfylte situasjoner.
- Å vise at det alltid er mulig å komme til enighet.
Cos-P
Cos-P er et foreldreveiledningsprogram som bygger på forskning om betydningen av tilknytning mellom omsorgsgivere og deres barn. Hovedmålet er å bli bevisst barnets behov, møte barnets behov på en passende måte og være bevisst egne reaksjoner når barnet oppfører seg utfordrende. Dette inkluderer å gjenkjenne ubehag, anerkjenne ubehag og allikevel møte barnets behov med trygghet.
Ved hjelp av Cos-P hjelper vi omsorgsgiveren til å øke sine evner til å observere barnet sitt, trekke slutninger fra egne observasjoner og sette ord på relasjonelt samspill mellom seg og sitt barn. Terapeuten er omsorgsgivernes «trygge havn» under hele opplæringen.
Løsningsfokusert tilnærming
Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) baserer seg blant annet på en ikke-vitende holdning, aktiv lytting og bruk av åpne spørsmål. Etter en kort kartlegging brukes mye tid på etablering av konstruktive fremtidsmål. Klart definerte mål, som er brutt ned i små oppnåelige delmål, er viktig for endringsarbeidet.
Ressurser og hjelpende faktorer kartlegges sammen med de unge, deres familier og andre aktuelle parter. Forutsetningen er at det foreligger et samtykke. Vi legger opp til små utfordringer, og legger merke til de små fremskrittene. Dette gir igjen motivasjon og gode mestringsopplevelser.
Vi har som utgangspunkt at våre unge og deres familier er eksperter på egne liv. Ved å hjelpe de til å få bevissthet om egne kloke grep så vil de kloke grepene gjentas. Erfaring med å lykkes selv kan videre gi erfaring og læring som også kan brukes i andre situasjoner.
Neuroaffektiv analyse
Neuroaffektiv analyse er et verktøy utviklet av Susan Hart (Cand. Psych. PhD.) og psykomotorisk terapeut Marianne Bentzen. Metoden brukes for å identifisere menneskers nærmeste emosjonelle utviklingssone, og gir et godt utgangspunkt for å planlegge målrettede tiltak.
Analysen bygger på en kartlegging av tre områder i nervesystemet:
- det autonome
- det limbiske
- det prefrontale
Gjennom 15 spørsmål settes det score på hvert område. Resultatet gir et nyansert bilde av blant annet energinivå, ulike former for sansning, følelsesmessig kompetanse, tilknytning og prefrontale funksjoner som planlegging, impulskontroll og mentalisering.
Hva metoden brukes til
Neuroaffektiv analyse er egnet for barn, ungdom og voksne der det er behov for å utarbeide en intervensjonsplan. Metoden kan brukes både ut fra personens gjennomsnittlige følelsesmessige funksjonsnivå, og ved vurdering av hva de presses eller støttes av i relasjon til normalt utviklingsnivå.
Analysen gir et systematisk og strukturert grunnlag for å:
- tilpasse tiltak individuelt
- identifisere hvilke områder som trenger støtte
- bygge videre på de ressursene personen allerede har
- gjøre tiltakene målbare og treffsikre
- Bruk i våre tiltak
Alle våre fagpersoner er sertifisert i metoden og benytter den i ulike tiltak for å sikre at utviklingsarbeidet blir helhetlig, individuelt tilpasset og faglig forankret. Verktøyet bidrar til å kvalitetssikre arbeidet som allerede gjøres, og gir samtidig mulighet for mer presise intervensjoner i møte med barn, unge og voksne.
Traumebevisst omsorg
Traumebevisst omsorg (TBO) har som hovedmål å sikre at mennesker som har opplevd traumer ikke blir utsatt for ytterligere krenkelser og skade, og at omsorgssystemet har nok kunnskap og kompetanse slik at traumatiserte personer blir forstått og deres behov blir møtt. Unge som er utsatt for utviklingstraumer har behov for å forstå sammenhengen i eget liv, og mellom fortid og nåtid. Det legges til grunn at de symptomer og den problematferd vi finner hos traumatiserte personer har en sammenheng med tidligere uheldige og krenkende opplevelser.
Ved bruk av denne tilnærming utfordringene de unge har, bli møtt med forståelse, empati og håp. Det som ofte blir sett på som symptomer og problematferd har hatt en funksjon. Dette er brukernes innlærte strategier for å kunne håndtere det uutholdelige. Dette skal vi forstå og respektere, og ikke patologisere. Vår jobb er å sikre trygge og tilstrekkelige rammebetingelser slik at de får mulighet til å gi slipp på tidligere «forsvarsatferd» og åpne opp for ny læring.
Det legges også vekt på å forstå tilknytningsatferden i familier, fordi dysfunksjonelle samspill ofte kan ha bakgrunn i de voksnes tilknytningserfaringer. Derfor kan det være hensiktsmessig å jobbe med de voksne alene for å gi innsikt i egne erfaringer, for så å kunne hjelpe de voksne til en mer hensiktsmessig atferd overfor sine barn.