- Jeg har masse kjærlighet å gi og tenkte at dette kunne passe utmerket for meg.

Issifou var enslig og hadde voksne barn da han valgte han å bli familiehjem for første gang. Nå er det «sønnen» som er hovedfokus og kjærlighet er løsningen på det meste.

Issifou Koanda vokste opp i Burkina Faso, og kom til Norge i 1986. Med arbeidserfaring som elektriker og lang fartstid i politikken i en liten by på Sørlandet så var det litt tilfeldigheter som førte til at Issifou valgte å bli familiehjem.

- Jeg kom over en annonse fra Humana familiehjem* der dere oppfordret både familier og enslige til å søke om å bli familiehjem. Som enslig med voksne barn hadde jeg masse kjærlighet å gi og tenkte at dette kunne passe utmerket for meg.

Etter å ha gjennomført et intervju med familiehjemsavdelingen i Arendal, og samtidig gått noen runder med seg selv om dette var noe han kunne tenke seg, så ble neste steg et møte med psykolog.

- Samtalen jeg hadde med psykologen var veldig fin og jeg opplevde at jeg måtte gå dypere i meg selv enn jeg hadde gjort tidligere i en intervjuprosess. I en slik samtale kan jeg si at det er så viktig å være ærlig. Fordi alle har sterke og svake sider, og når du blir familiehjem kan en styrke godt ende opp med å bli en svakhet, og en svakhet en styrke i møte med barnet, sier han.

Et nytt familiemedlem

Det gikk litt tid før Issifou tilslutt ble kontaktet om en 16 år gammel spansktalende gutt som kunne passe han og hans familiesammensetning.

- Jeg ble så glad, og tenkte at nå skulle det endelig skje, sier han med et stort smil om munnen.

Kort tid etter ble det avtalt at gutten skulle komme på et førstegangsbesøk for å se om han ønsket å flytte inn hos Issifou.

- Jeg hadde samlet hele familien til taco for å ta han imot. Jeg er selv vokst opp i en familie der mat er et viktig samlingspunkt for å bli bedre kjent med hverandre.

Det første møte ble en veldig hyggelig kveld for hele familien og gutten bestemte seg rett etter møtet at han kunne tenke seg å flytte inn.

- Kort tid etter møtet fikk jeg melding om at han ikke ville vente lenger, han ville komme hjem.

Hverdagen som familiehjem

I løpet av årene har livet gått over i rutine og hverdag, og Issifou opplever selv at det ikke er så stor forskjell på det å ha egne barn og det å være familiehjem.

- Det er et helt vanlig familieliv med alt det innebærer, enten det er oppfølging på skolen eller å være med til tannlegen. Hovedfokuset for meg i hverdagen skal alltid være på barnet, og sørge for at han føler seg elsket og velkommen. Det handler nemlig ikke om meg, det handler om barnet som er kommet «hjem» for å bli elsket og for å bli tatt vare på.

Issifou legger ikke skjul på at selv om det meste går fint i hverdagen, så er det godt å ha et nettverk han kan støtte seg til når han trenger det.

- Etter at jeg startet som familiehjem i Humana har jeg fått gode verktøy igjennom at jeg kan delta på kurs og samlinger med andre familiehjem. Den faste kontakten med kontaktpersonen er dessuten unnværlig. Man føler seg ikke alene.

Når det gjelder hva fremtiden bringer er Issifou er ganske sikker i sin sak, han kommer nok til å fortsette og være familiehjem til han blir en gammel mann.

*Tidligere Tiltaksgruppen AS som ble kjøpt opp av Humana AB.