Hem 950 43 000 Ring oss hverdager kl. 08-15:30
Kontakt våre rådgivere Mer kontaktinformasjon

Verken likestilling eller menneskeverd!

Mangler i BPA-ordningen bryter både med prinsipper for likestilling og menneskeverd. Spesielt fører store ulikheter i tjenesten fra kommune til kommune at mange ikke engang vet at ordningen eksisterer.

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Tove Elise Madland innrømmer at BPA-ordningen ikke fungerer slik den skal. 

En undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Norges Handikapforbund og Humana omsorg og assistanse, avdekker stor misnøye med BPA-ordningen slik den er i dag. Svært mange av mottakere av brukerstyrt personlig assistanse (BPA) sier de ikke får den hjelpen de har behov for eller ønsker, og et stort flertall mener livskvaliteten deres ville vært høyere hvis de hadde fått innvilget flere timer med assistanse. Nesten ti prosent av alle mottakere av BPA har svart på undersøkelsen. 

– Da BPA-ordningen ble etablert var meningen at folk skulle føle de fikk den hjelpen de hadde behov for. Her er det mye å ta tak i for at ordningen skal fungere bedre, sier Tove Elise Madland som er skuffet og overrasket over tallene som kommer fram i undersøkelsen. Hun representerer regjeringspartiet Arbeiderpartiet på Stortinget.

Ikke overrasket

At mange ikke er fornøyd med BPA-ordningen er ikke noe som overrasker Tove Linnea Brandvik, som er forbundsleder i Norges Handikapforbund. Hun mener spesielle holdninger i mange norske kommuner kan være en av årsakene til alle manglene og dermed misnøyen med ordningen. Hun hevder det er en utbredt holdning i mange norske kommuner at “de vet best” hva mennesker har behov for av hjelp. 

Det er en total mangel på kunnskap om hva likestilling egentlig betyr. Dette er egentlig enkelt: Enten så anerkjenner du folks rett til å bestemme selv hva de trenger av hjelp, eller så synes du det er greit at andre skal få bestemme for en. Den gjengse holdningen i mange norske kommuner i dag er dessverre at det er like greit at “vi” tar vare på deg og bestemmer, sier Brandvik.

Selvstyrt ordning 

BPA skiller seg fra andre kommunale tjenester på den måten at det er den som får innvilget assistanse som selv skal administrere ordningen og bestemme hva hun eller han vil ha assistanse til og hvem som skal utføre assistansen. Da ordningen ble innført i 2000 var intensjonen at ordningen skulle bidra til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Målet var at de skulle kunne bidra aktivt og ha et mest mulig uavhengig liv. Jon Torp er direktør for BPA hos Humana omsorg og assistanse og har jobbet med ordningen siden den ble innført. Han forteller at det fremdeles er så mange som 49 norske kommuner som ikke engang har innført ordningen. 

– Jeg kaller BPA for “hemmelige tjenester”. En tjeneste mange av dem den var rettet inn mot ikke engang vet at finnes. For, kom ikke og fortell meg at det ikke finnes mennesker i de 49 kommunene som ikke hadde hatt bruk for BPA, sier han. 

Noen kommuner har altså ikke en gang tilbud om BPA, mens andre kommuner har en velfungerende ordning. Torp forteller at de i Humana omsorg og assistanse får telefoner fra mennesker med assistansebehov som spør om hvor de bør flytte for å få en god BPA-ordning. De får også telefoner fra kommuner som spør om hvordan ordningen skal håndteres. Noe som kan tyde på at kunnskapen om BPA i kommunene er dårlig mange steder. Undersøkelsen Respons har gjort, viser også at over 60 prosent av de spurte har fått avslag på søknaden om brukerstyrt personlig assistanse (BPA), og en av tre har søkt og fått avslag både to og tre ganger. 

Ordningen er under vurdering

I 2021 ble det lagt fram en NOU om BPA som nå skal lede fram til en ny stortingsdebatt om hvordan ordningen skal organiseres i fremtiden. 

Ordningen fungerer ikke som den skal. Premissene for arbeidet videre med denne ordningen må være at BPA ikke har fungert som det likestillingsverktøyet det skulle.  

Det sier fraksjonsleder i helse- og sosialutvalget i Oslo Bystyre Hassan Nawaz. Han sier at målet nå må være at ordningen i større grad fungerer etter det som var intensjonen. Han mener ordningen hadde fungert bedre i sin kommune hvis ansvaret var blitt lagt på fylkeskommunalt nivå istedenfor på kommunalt nivå, eller bydelsnivå som i Oslo. Brandvik i Norges Handicapforbund har håp om at en ny politisk behandling av ordningen skal føre til at ordningen blir bedre. 

Stortingspolitiker Tove Elise Madland mener det må finnes en måte å organisere dette på som sikrer at ordningen fungerer etter intensjonen. BPA organiseres i stor grad av private aktører. Madland innrømmer at dette er en utfordring for Arbeiderpartiet, men understreker at det likevel er viktig å ikke sette BPA- ordningen opp i mot andre kommunale tjenester. 

– Vi må huske at vi har to gode ordninger som skal supplere hverandre. Den ene må ikke spille ut den andre, sier Madland.

Opptaket av samtalen om BPA-barometeret fra Arendalsuka kan du se i spilleren under:

 

Ønsker du å høre podkastepisoden, kan du gjøre det i spilleren øverst i saken, eller ved å søke opp "Humana innsikt" der du hører podkast.