Dialektisk atferdsterapi (DBT) er en variant av kognitiv atferdsterapi. Den integrerer kunnskap fra atferdsterapi, kognitiv terapi og læringsteori, og dialektisk og østlig filosofi (zen). Ideen som gjennomsyrer denne arbeidsmetoden, er dialektikken mellom aksept og forandringsarbeid, og at både individuelle og gruppebaserte intervensjoner vektlegges.
Behandlingsmetoden er utviklet av Marsha M. Linehan og ble i utgangspunktet utviklet for kvinner med kroniske selvmordstanker og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Siden har den vist seg som en godt fungerende behandling for personer med en rekke psykiske vansker, der problemer med regulering av følelser og bristende relasjonsferdigheter står sentralt (Mehlum 2016).
Skadelig seksuell atferd og DBT
Barn og unge med skadelig seksuell atferd har ofte ferdighetsbrister på flere områder. De kan ha bristende ferdigheter i relasjoner og når det gjelder regulering av følelser og impulskontroll. Dette spiller ofte en rolle for hvordan seksuelle atferdsvansker utvikles og opprettholdes. Nyere forskning og kunnskap om målgruppen vektlegger viktigheten av å øke de unges ferdigheter for å redusere tilbakefall til seksuelle overgrep. DBT har vist seg å være en effektiv metode i arbeidet med målgruppen.
Det tenkes at det sosiale miljøet man vokser opp i er avgjørende for hvor godt man klarer å utvikle ferdigheter til å forstå og regulere egne følelser. DBT innebærer en forståelse av hvordan mennesker utvikler en svikt i evnen til å regulere egne følelser. En stor andel barn og unge med skadelig seksuell atferd har vokst opp med omsorgssvikt, fysisk og psykisk vold eller seksuelle overgrep. Mange har utviklet vansker med å forstå egne følelsesmessige responser, og det å regulere disse effektivt.
